Jeg har studert, jobbet både i boliger og skole for mennesker med autisme, og en hævv andre diagnoser. Autisme vites veldig lite om men en felles greie i stor grad er vansker med de sosiale spillereglene og et helt enormt spenn i funksjonsnivå. Alle ekke rain man, som kalles savant syndrom.

Det er vanlig med autisme at personen «stimmer», dvs repeterende handlinger som feks rugging eller svaie fra side til side. Men også slå og dunke hodet i vegger eller smelle med skapdører.

Det er i nesten alle tilfeller bedre for dem å bo i en tilpasset bolig med personale. Og jeg vil påstå at de fleste slike tilbud utenom flere useriøse private muligens, gjør jobben, har fagfolk og er gode i jobben sin. Jeg var det og jeg så hvor mye bedre forholdet til barn og foreldre ble da vi kunne ta oss av opplæringen og ta i mot støyten, så kunne foreldrene bruke tiden på noe positivt. Men jeg skjønner seff at det må være veldig vanskelig for pårørende og må føles som å gi opp. Men det er det ikke.

Foreldre blir fullstendig utbrente og har sett det mange ganger. Du kan ikke forvente at sønnen med autisme endrer atferd, og mer oppmerksomhet på det kan føre til det motsatte faktisk. Igjen, det kommer an på hvor høytfungerende vedkommende er.

Du skal være veldig forsiktig med klaging og heller gå i dialog med mor. Vær interessert og prøv og lær. Hun kommer garantert til å sette pris på det. Hvorfor ellers skulle hun nevne at sønnen hadde autisme?
Men siden det ser ut som om du ikke vet noe om slikt så råder jeg deg til å lese litt om det. Han gjør det ikke for å plage deg med vilje lissom