Boikott er protest der man ønsker å påvirke ved å unngå et produkt, organisasjon etc. Det kan godt være en del av en aksjon der man også oppfordrer andre til boikott. Det er selvsagt et mål at den man boikotter vet om at man boikotter dem, og hvorfor.

Kansellering slik det er brukt her handler om fenomenet der et høylytt mindretall har definisjonsmakt til å avgjøre hva som er akseptabelt, i den grad at det blir nærmest umulig også for andre å ikke ta offentlig avstand uten å selv rammes. Det er åpenbart mer problematisk enn en klassisk boikott der folk bruker forbrukermakten sin. Man risikerer en slags illiberal liberalisme. I en digital verden der ting lett kan tas ut as sammenheng og gå viralt, blir gjerne straffen ganske uproporsjonal med "forbrytelsen", og det begrenser selvsagt ytringsrommet veldig.

Hvorvidt det er et reelt problem kan man diskutere. Jeg mener det er det til en viss grad, men at det også er veldig lettvint å ty til som forklaring.

Akkurat som det er ugreit å kalle folk rasister fordi de har en annen oppfatning av innvandringspolitikk, mens det strengt tatt er mer utbredt å beskylde andre for å dra "rasistkortet" med en gang man får motstand på meningene sine. Det er en veldig populistisk måte å legitimere påstandene sine på, å tolke all motstand som forsøk på kansellering og knebling, og så bruke det som argument for at man har rett. "Jeg sier bare det folk flest egentlig tenker men ikke tør å si, for se hva som skjer da". Det at man blir "kansellert" (møter motstand) viser at man er en trussel for "eliten" og dermed representerer "folkets" egentlige mening. Det er en mte å illegitimere motstandere på som jeg synes er mer forsøplende for ordskiftet enn kanselleringskulturen, i alle fall her til lands. Ikke minst ødelegger det debatten om det som faktisk er problemstisk kanselleringskultur, ved å nærmest gjøre det til et hedersmerke å bli kansellert.