Det kan jeg godt svare på. Bare måten du svarte Majao Gibensis i den tråden om uføretrygd synes jeg var ubehagelig. Som om han skulle være en ubrukelig fyr som finner glede i å være uføretrygdet og som kun klarer å pakke pappesker via NAV.

Du har egentlig en ganske frekk og ubehagelig fremtoning. Det kan sikkert fungere når man er ung og ikke helt vet hvordan man skal oppføre seg, men hos mange av oss andre som begynner å komme litt oppi årene så imponerer det svært lite. Noen av oss har møtt noen av Norges tyngste kriminelle og har vært vitne til eller innehavere av kilosvis av diverse stoff og mange tusen piller, og sikkert pakka inn på en god del av det også. Vi har sett venner dø eller bli drept, og vi har også sett noen av de tyngste rusavhengige få stabile A4-liv.

Måten du skriver på imponerer generelt svært lite, og det gir inntrykk av at du mangler livserfaring og sosiale egenskaper. Du burde ta kritikken du får her på forumet som en positiv ting, så prøver du heller å lese litt mer enn du skriver, så kanskje du lærer deg hvordan voksne mennesker kommuniserer. Eller så burde du komme deg ut for å møte folk, sånn at du lærer disse sosiale spillereglene litt bedre, for det er så absolutt rom for forbedring på dette området.

Og når det kommer til emnet i denne tråden. Det er noe som heter aseksualitet, og jeg tror det blir sett på som en egen legning. Dette gjør deg ikke til noe spesielt i det hele tatt, for det er ganske så mange som har det sånn. Man føler rett og slett ikke for å ha sex, og det er helt OK det også. Uansett hvilken grunn de måtte ha for dette, så er den mer enn god nok og det er ikke noe andre skal legge seg opp i. Selv har jeg ikke hatt sex på 11-12 år, og det er sjeldent jeg føler for det jeg også. Kanskje på en god dag når jeg får tak i noe skikkelig god speed etter et opphold, men det stopper stort sett der.

PS: En siste ting, siden du kanskje ikke skjønner hva det er jeg mener her. Det å måtte bli uføretrygdet har ingenting med evner og kapasitet hos den som blir det å gjøre, for det kan være meget begavede mennesker som klarer å utrette helt utrolige ting som blir det. Det er skikkelig trist når folk må velge et liv som ufør, for det vil si at de får ikke tatt del i samfunnet i samme grad som folk flest gjør, og de får ikke utrettet alt det som de ønsker og har behov for. En annen ting som gjør det trist, er at mye av livet vil bli begrenset på grunn av dårlig økonomi, sånn at man kanskje ikke kjøpe den leiligheten, bilen, PCen eller kanskje til og med maten man ønsker seg. Det å være uføretrygdet er en begresning man må leve med som i seg selv fortjener en stor del respekt, og akkurat det forstår tydeligvis ikke du.