Som like gjerne kan forklares med placebo. Jeg har også blitt kvitt hodepinen 5–10 minutter etter jeg har tatt en Paracet eller to. Men paracetamolen har jo ikke nådd blodet enda. Et eksempel på placebo.
Du synes at 10–15 g av en type plantemateriale er "unaturlig mengde"?.. Ellers om noe er brukt i hundrevis av år, sier ikke noe om det virker, eller om det er trygt.
Vi kan jo komme med et par eksempler:
- Årelating, noe som ble brukt som behadlingsform i hundrevis av år. Faktisk ble denne metoden brukt i 20 århundreder. De sluttet ikke med den før slutten av 1800-tallet. Vet du hva som fikk slutt på den? Jo, faktisk at en begynte å kreve bevis på ting virker innen medisinen også. Men det er flere eksempler på personer, som har dødd av årelatingen. Ett eksempel er George Washington. Altså evidensbasert medisin. Noe du prøver å diskreditere med det jeg siterte her og nedenfor..
- Valurt, og en rekke andre planter (som bl.a. østersurt, hestehov, ormehode, hundetunge, agurkurt og mange flere). Disse plantene inneholder pyrrolizidinalkaloider. Dette er en alkaloidgruppe, som inneholder en svært snikende gift. Altså det er aldri sett et akutt forgiftningsbilde hos mennesker, etter de har spist planter med slike alkaloider en gang. Dette gjelder også landøyde, som er den mest kjente med slike alkaloider. Men det er også slike alkaloider i f.eks. valurt, og flere arter. Men det er sett tusenvis av forgiftninger, der mennesker har fått i seg frø av slike arter som forurensning i mat. Da har det gjerne inntatt denne giften i mange uker eller måneder, før dem får forgiftningssymptomer. Bare for å understreke hvor snikende disse forgiftningene er. Når du spiser noe, eller fôrer med noe i månedsvis, og du ser ikke forgiftningssymptomer før etter lang tid, er det kanskje ikke rart at dette ble kjent så sent.
Faktisk så er tallet på pyrrolizidinalkaloidholdige arter nå over 6 000.
Bare for å nevne det, ble forgiftningspotensialet med pyrrolizidinalkaloider for første gang beskrevet i 1903 av Gilruth. Det var spekulasjoner om landøyde var giftig føre dette, men det var Gilruth som utførte fôringsekspriment, og publiserte funnene han gjorde. Senere er det gjort en rekke forsøk av andre pyrrolizidinalkaloider fra andre planter, som også viser fosterskader, genskader, leverskader og kreft. Denne forskningen har virkelig skutt fart etter den andre verdenskrig. Det er også funnet ut at melk, fra dyr som har beitet slike planter, også inneholder slike alkaloider.
Det er akkurat det den ikke er!..
Advarslene på sidene om pyrrolizidinalkaloidholdige planter kom nettopp etter jeg har terpet på dette flere steder på nettet, og har lagt ved dokumentasjon. Merk deg at Rov ikke nevner kreftfaren ved å innta f.eks. valurt, selv om dette nå er bevist i det vide og det brede. Han går også god for homøopati, noe som sier mye om fyren. Homøopati er troen på at noe får sterkere virkning, desto mere en blander det ut. Slik som at du kan bruke homøopatisk heroin, for å kurere søvnighet. Men da blande det ut så mye, at du ikke har mulighet til å finne spor av noe virksomt. Bare for å nevne det, C30 betyr 100³⁰ noe som er lik 10⁶⁰. Altså et C30 preparat er blandet ut til 1/10⁶⁰. Noe som betyr at du trenger vann tilsvarende vekten av drøye 5 milliarder jordkloder, for å finne et enkelt virksomt molekyl. Det virker jo sannsynlig har en god medisinsk effekt! Eller?..
Dette er sprøyt! Legemiddelselskaper isolerer og selger ikke patentbare stoffer i stor skala. Har du hørt om cyclosporin?.. Cyclosporin ble funnet første gang i en sopp på Hardangervidda, og det ble funnet at stoffet senker immunforsvaret så mye, at en kan transplantere organer. Dette har reddet mange liv. Ellers så blir jo fortsatt morfin, acetylsalisylsyre, atropin, kokain og en rekke andre stoffer skall fra frø av en slektning av groblad pakket, foreskrevet og brukt innen medisinen. Men det er noen krav disse legemiddelselskapene må oppfylle. ETT av disse kravene er at stoffet består en dobbeltblind test. Altså du begynner med mange mennesker (la oss si 100 tusen). Du deler disse vilkårlig i 2 grupper, med 50 tusen i hver. Her får den ene gruppen stoffet under utprøvning, mens den andre får narrestoff, som f.eks. rismel eller noe annet uten virkning. Om de innrapporterte virkningen er lik i begge grupper, blir denne medisinen avskrevet. For da vet vi det er placebo.
Kravet er at gruppen med virkestoff skal ha betydelig flere fornøyde pasienter enn den andre. Et annet krav er at virkningen skal være bedre, og/eller det skal være færre bivirkninger. Denslags uttesting overlever ikke de fleste urteproduktene, og alle de udokumenterte helsepåstandene om dem.
De som kommer med slike påstander, blir ikke tatt seriøst av personer som forstår dette. De blir heller sett på som lite utdanndede eller idiot.
Jeg kjenner til nok om fyren Rolv, at jeg vet han er en helsefarlig idiot. Han blåser helsepåstander opp som en ballong, men har en tendens til å feie uheldige virkninger av planter under teppet. Dette er ikke akkurat faglig redelighet!..
Hvis du vil kan du få inn hvordan pyrrolizidinalkaloidene virker her:
Dette er stukturmolekylet av ett av pyrrolizidinalkaloidene i valurt, som har fått navnet etter valurtslekta
Symphytum, og dette alklaoidet heter symphytin. Her er det tegnet med forskjellige fargekoder, og viser oppbygningen av disse molekylene. Disse alkaloidene består av en base, som kalles necin. På dette necinet er det stort sett koblet på syrer, som her necinsyrer. Det kan være en syre, en toverdig syre eller to syrer (som kan være forskjellige syrer). Hos symfytin er det da necinet, som her heter retronecin i svart, med den dobbeltbindingen mellom karbonatom 1 og 2 (også kalt 1, 2, umettet), som gjør disse alkaloidene giftige, og mutagene, markert i fargen blått.
Ellers består symfytin av, bortsett fra retronecin, av to necinsyrer her tiglinsyre i rødt, og viridiflorinsyre i grønnt.
Når disse pyrrolizidinalkaloidene kommer i kroppen, prøver levra å bryte dem ned. Noe levra ikke akkurat lykkes tilstrekkelig med. Disse stoffene akkumuleres da opp, selv om en har jevnlige veldig små inntak. Enzymer i levra vil da fjerne necinsyrne, og prøve å bryte ned necinet. Dette går via 2 veier, etter som hvilket enzym i levra, som alkaloidet reagerer med. Den ene er at det blir dannet N-oksid av nitrogenet en ser nederst på necinet her. Dette kan på sikt gi stygge forgiftninger.
Mens den mutagene effekten kommer i hovedsak av den andre veien. Der blir denne dobbeltbindingen flyttet, og det blir lagd en dobbeltbinding til. Deretter vil denne omformede necinen kunne reagere med en rekke proteiner og/eller baser i DNA i kroppen din.
Her ser du en hvordan en slik mutasjon virker:
Her er DNA i svart, mens de 4 basene i DNA er markert med sine store forbokstaver, der A=adenin, T=thymin, G=guanin og C=cytosin. Her er den omdannede necinen markert i grønnt, og den er bundet med kovalente bindinger.
Noe som gjør at enzymet RNA-polymerase ikke kan spalte disse to trådene, når DNA skal kopieres til celledeling, eller når gener skal kopieres til mRNA. Dette mRNA går til
ribosomene, som tolker DNA-koden og omgjør dette til proteinet/proteinene denne cellen trenger. Om denne bindingen skjer i genet, som styrer celledeling, ja, så har du en potensiell kreft.
Her er lenker til mye av det jeg har lest om pyrrolizidinalkaloider, og som understøtter det jeg har skrevet ovenfor:
https://www.researchgate.net/publica...e_and_Toxicity
https://inchem.org/documents/ehc/ehc/ehc080.htm
https://www.mdpi.com/1424-2818/6/2/188/pdf
https://www.researchgate.net/publica...dine_Alkaloids
https://www.researchgate.net/publica...r_tiroliensis1
https://www.sciencedirect.com/scienc...80420899500115
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6385001/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5198550/
Rapporter om masseforgiftninger av pyrrolizidinalkaloider:
https://www.researchgate.net/publica...992-March_1993