Ingen her er biologer, og dette er ikke en fagfellevurdert artikkel.

Vårt språk og kultur (og derfor også begrepet "kjønn") er mye eldre enn vår kjennskap til DNA. Og når du ser en "dame" på super'n baserer du det stort sett på en håndfull tvetydige fysiologiske trekk og en haug med kulturelle symboler. Du kan ikke se personens DNA, så i praksis har kromosomer ingenting med hvordan vi som samfunn definerer kjønn. så jo, vi kan legge følelser i det. Faktisk BØR vi det.

Og dette med normalitet er noe vi påtvinger verden. Virkeligheten bare ER. Og om vi skal snakker om "normal" i vitenskapelig kontekst kommer vi ikke unna begrepet normalfordeling.