Sitat av
Dough
Sorry, ja misforsto slutten der etter å ha prøvd å fordøye resten av innlegget.
De fleste har kanskje ikke alt på stell i det øyeblikket de blir gravide men har gjerne forutsetningene for at om valget taes for å beholde barnet så kan man utrette mye på 9 måneder. Og da særlig hvis man er 2. TS har ikke disse forutsetningene til å utføre det som måtte vært mirakler på kort tid. Det økonomiske her er en ting, det andre er den mentale helsen hvor hun venter på behandling. Som kjent er det ingen quick fix i psykiatrien så at dette er noe barnet må vokse opp med når vi VET at den første tiden i barnets liv er den tiden man blir preget av mor og lærer seg viktige ting som følelser er på ingen måte bra. Det er faktisk ganske alvorlig.
Det er nettopp det jeg også har skrevet tidligere opp i tråden, ekstremt mye forandrer seg på de 9 månedene og folk går gjerne fra å ikke være klare uten kontroll på noe til å faktisk ha det aller meste klart selv før tiden.
Selvfølgelig blir barn (og voksne) preget av de rundt seg, sånn har det alltid vært og det vil alltid være sånn.
De fleste har også ett nettverk rundt seg med personer som gjerne stiller til barnepass eller hjelp med andre ting.
Ikke alle er like heldige, men her antas det jo faktisk at TS er helt alene uten venner eller familie og er så syk at de ikke får til noe og spesielt ikke ville klart å oppdra ett barn fordi hele oppveksten ville vært preget av TS sin mentale helse som for alt vi vet kan være i orden om 1 år eller 2.
Nå vet vi ingenting om hvor alvorlig eller hva slags personlighetsforstyrrelse TS har eller alvorligheten av depresjonene det er snakk om ut ifra hva jeg ser.
Mulig jeg har oversett noe, men har ingen plan om å gå inn på det uansett da det ikke er det jeg skulle frem til på noen som helst måte og godt vet hvor ødeleggende og fengslende det kan være.
Det eneste jeg har å si om det er at om du ikke får hjelpen du trenger, oppsøk ett annet sted.
Får du ikke hjelp der heller så oppsøk privat istedenfor offentlig helsehjelp.