View Single Post
Sitat av YouMeUs Vis innlegg
Mitt kjære elskede medmenneske. Jeg ser deg. Vi ser deg. Du har verdi. Du har betydning. Uten å kjenne ditt navn er jeg oppriktig glad i deg. Verden ER vanskelig, for alle sammen av oss, til tross for at det kan være vanskelig å se for de fleste av oss.
Alle mennesker, uanvhengig av bakgrunn, oppnåelse og det ytre som hver av oss kan se har det i bunn og grunn vanskelig, Dem som til tross har det godt har lært seg metoder og teknikker for riktig tankesett, tankemønstre og ikke minst - er i riktig sosial krets, har trygghet og kjærlighet rundt seg - noe vi alle kan akkumulere ved innsats, fokus, mål, tankesett og mest av alt - tid.
Vi er selvsagt annerledes alle sammen og opplever dermed alt ulikt, men det fins trolig ikke et eneste menneske som enten bevisst eller underbevisst ikke er preget av å leve på en slik måte at vi vet det er tøft, enten til tider eller hele veien. Heldigvis fins det både metoder, tankemønstre og måter å leve på som likevel gjør livet fantastisk - og betraktelig mer ønskelig enn å ikke leve.

Dersom man ikke har riktige omstendigheter i livet, omkrets og generell trygghet er man disponert for både livets utfordringer - men også demonene som lever blandt oss.
Vit vel; Du er også omringet av herlige sjeler, kjærlighet og trygghet. Du er ikke alene. Både riktig veiledning, tankesett og mentalitet vil lede deg videre i livet på en bedre sti - og du vil med tiden akkumulere deg både kunnskap og erfaring til din fordel. Ikke minst vil du få mulighet til å bygge en sosial krets, uansett hvor stor eller liten som du faktisk kan stole på, som kan dyrke alle dine gode egenskaper, hjelpe deg å innse din verdi, og få deg til å yte ditt sanne potentiale.

Hvor gammel er du?

"This too shall pass".

Hva du nå enn går i gjennom og allerede har opplevd - så vil tid og erfaring, vel så fremst egen innsats, og med tiden riktig mentalt perspektiv bli en nøkkelfaktor for deg videre.

Dersom det er slik som du har påpekt i tråden her at du ikke vet om du klarer å ta steget med å søke professjonell hjelp, som du forøvrig også uttrykker deg om er en utfordring der du står her og nå i livet; Kan jeg komme med et forslag med mål og intensjon i at du oppnår akkurat dette (lenger ned).

Jeg vet godt at i hetens øyeblikk er alt man kan se, makte og føle er selve flammene og kjenne på ilden (perspektiv), som kan gjøre det praktisk talt umulig å oppnå noe som helst uten ekstern bistand.


Jeg tenker som så at det var enklere for deg å poste dette her inne fordi du kunne forbli anonym, og at ubehaget av å innse og konfrontere hva nå enn situasjon du befinner deg i var for mye å ta tak i alene. Jeg påpeker igjen at du allerede med denne tråden har uttrykt at du ØNSKER å leve, men at du føler du ikke makter. Det betyr at du er sterk og viljeful - men har komplikasjoner som er for tung å bære alene.


Forslaget mitt er som følger dersom du ikke får til å ta steget ved å søke professjonell hjelp:

Hva med at du enten alene eller ved hjelp av andre her inne finner et anonymt medium å konversere på gjennom tale (anonym samtale - mye enklere enn tekst, og uendelig mer genuint, så kan begge parter delta interaktivt hvor man kan gråte, skrike og uttryke seg ærlig - og i hvert fall fra meg få upartisk, men konstruktiv tilbakemelding) - så kan jeg eller andre gjerne lytte på dine følelser, utfordringer eller opplevelser og komme med best mulig innslag uten at du inkriminerer deg selv.
Hovedmålet med dette potensielle forslaget er å lette trykket nok til at du klarer å gjennomføre et løp som leder deg mot professjonell hjelp som uten tvil kan forbedre din livssituasjon, enda om det tar tid vil vise seg å være vel verdt det.

Man burde aldri lene seg på fremmede som man ikke vet noe om - for de er troligt ikke egnet til å hjelpe på en slik professjonell måte som gagner deg best. Som sagt - dette er kun et forslag for at du skal kunne lette et trykk slik at det ikke oppleves som en ekstrem utfordring/kamp å ta selve steget i å ta kontakt med utdannet helsevesen.

Muligens kan enten jeg eller andre her inne ta telefonen for deg og informere om saken din på dine vegne dersom du ikke klarer det selv - så er i hvert fall prosessen igangsatt.


Uansett- <3
Vis hele sitatet...
Hei takk for tips og gode råd. Jeg kommer nok til å tinge å informere lege om at jeg har selvmordstanker i dag eller i morgen. Er og veldig redd for å bli behandla som en fange, kasta inn på et tom og sett på som gal. Jeg trenger bare hjelp, tanta mi er innlagt på tvang med schizofreni og hun får ikke en gang gå ut døra alene, og blir behandla som man ser på film med neddoping og null frihet. Min mor tar meg ikke så veldig på alvor heller, og skremmer meg heller med at jeg blir innlagt på lik måte som tanta mi. Kan godt snakke med noen anonymt, det var et godt forslag. Setter veldig stor pris på alle svar her.