Det du fremstiller som ditt ideale for narkomanes insentiver for å jobbe, og statens praksis ovenfor det. Er i mitt hode slik det fungerer idag, har jobbet en del i psykiatri/rus/kommune. Brukere jeg har hatt blir absolutt pushet av nav, familie, omkrets osv. Problemet er vel heller at vi har lite å tilby i forhold til sysselsetting. Tilbyr du noen å skrubbe dasser for samme summen de får for å sitte hjemme er valget vanskeligere enn om du gir dem fremtidsutsikter.

Samtidig skal en være særdeles forsiktig med pressingen mot en deltakelse i det "normale" samfunnet, de fleste jeg har møtt har alvorlige traumer og problemer som først må tas tak i.

Spør en om det i helsesystemet generelt blir dullet for mye med mennesker, vil jeg si absolutt. Men "narkomane" er ofte nederst på den rangstigen, og blir heller møtt med et vanskelig system og forholde seg til.