Godt mulig, og jeg er sikkert en av dem. Men her om dagen oppdaget jeg at jeg er ennå mer ufordragelig i levende livet, da jeg da traff et par venner så tok jeg meg selv i å fyre av en fem minutters lang bredside om alt jeg forbannet over for tiden, helt uten pustepause, uten å slippe de andre til eller uten tanke på om dette var noe som var egnet til diskusjon med venner en tross alt ikke er har sett mye til det siste året pga situasjonen. Jeg ble rett og slett flau av meg selv, og sitter nå og lurer på om dette var fordi jeg har vært for mye alene slik at de sosiale ferdighetene er litt i dvale, eller om dette er han fyren jeg alltid er. Ikke godt å si. Men ja, det bygger seg kanskje opp endel frustrasjon i folk om dagen, mye alenetid, ingenting er normalt, og det er en endeløs kjede av dårlige nyheter mtp mutasjoner og alvorlighetsgrad samtidig som tilgangen på vaksiner virker å gå trågt. Det er vel strengt en hel del å bli frustrert av, og kanskje litt takhøyde i forhold til andres reaksjoner er ekstra fint nå?