Min utheving, og svaret er at det ikke er like rett frem som det høres ut, selv i teorien: Du kan nemlig ikke kopiere en kvantetilstand. Resonnementet ditt fungerer til en viss grad på makroskopiske systemer, og du kan uten videre problemer simulere en stjernehimmel tusenvis av år tilbake i tid. Men det er ikke slik det fungerer når vi graver oss dypt ned i kvantemekanikken, så å hente frem en kopi av en gammel tilstand lar seg nok ikke gjøre - hverken i teori eller praksis.

*pi: Termodynamikkens andre hovedsetning er liksom sølvkula vi lader børsa med når vi skal henrette bullshit... De fleste naturlovene våre er symmetriske ved reversering av tiden (T-symmetri), men T2L er et markant unntak. Det er T2L som hindrer makroskopiske fenomener i å ha en T-symmetri. Men paradoksalt nok kan ikke disse betrakningene brukes på enkeltpartikler. Det var liksom åpenbart for alle at den scenen i Terminator2 hvor han smelter og reiser seg opp var en film av smeltende klumper spilt av i revers. Hvorfor? Entropi. Men sett at vi hadde laget en film hvor vi fulgte ett enkelt molekyl. Så vi da på en utfrysning, eller så vi på en smelteprosess spilt baklengs? Plutselig er ikke skillet like skarpt lenger. Jeg argumenterer ikke for at termodynamikken tar feil! Jeg sier bare at problemer som dette her er med på å gjøre det vanskelig å få termodynamikk til å snakke pent med tidsreiser, men også at det er vanskelig å kategorisk utelukke de. Vi kan henvise til T2L når vi snakker om alle praktiske konsekvenser og observasjoner av virkeligheten - ja. Men når disse infame teorerikerne skal lage teoriene sine, så trengs det grovere skyts for å skremme de vekk.