Som flere av dere sannsynligvis kjenner til, så finnes det en video på internett som viser <en person> ta sitt eget liv.

- Kompisen min: «Jeg så nettopp en grusom video, jeg logger av litt, vi snakkes...»
- Jeg: «Å? Spennende. Få se! Jeg har sett alt før, det der er ingenting.»
- Kompisen min: «Du burde ikke gjøre det, men her er linken: ...»

Nå strammer jeg musklene så hardt at jeg skjelver. Forteller du meg om et bittelite kutt på hånda, får jeg samme fysiske reaksjon. Filmer med slåsskamper og falskt blod må jeg bare slutte å se på med en gang.

Jeg spiser ingenting. Jeg blir kvalm av alt jeg spiser. Serverer du middag uten at jeg er forberedt på det, blir jeg så kvalm at jeg spyr magesyre.

Jeg har selvmordstanker. Det har jeg hatt tidligere, men ikke i samme kategori. Da jeg var en oppmerksomhetssyk fjortis, så var selvmordstankene mer basert på at jeg pratet til meg selv i hodet. «Skal jeg ta livet mitt? Hmmm... Kanskje eksen min angrer på at hun slo opp da! Perfekt plan, da gjennomfører jeg.»

Nå er det i den kategorien at jeg ikke prater med meg selv om det, jeg er fast bestemt på at jeg IKKE skal ta livet mitt. Problemet er bare at jeg ikke klarer å unngå å se for meg at jeg gjør nøyaktig det samme som <en person>. At mamma står på kne rett foran meg, gråtende og roper «Vær så snill, ikke gjør det!!!!», og jeg er så ond og slem at jeg trekker av. Foran mamma.

Da føler jeg et slags stort smell i hodet, et varsel om at hallooooo, stoppppp, dette her er på ingen måte greit! Jeg blir stående der ganske sjokkert over meg selv, at JEG av alle virkelig får sånne bilder og flashbacks i hodet. Sånt trodde jeg at var forbeholdt de som virkelig er psykisk syke, og som ikke klarer personlig hygiene, og må ha hjelp døgnet rundt.

Jeg ser etter noen med samme opplevelse. Jeg var så tøff og modig som tålte alt. En bitteliten video av en idiot som skyter av seg hodet? Ikke noe problem det. Trodde jeg.

Nå får jeg ikke sove. Nå spiser jeg ikke. Nå reagerer jeg hardt på blod. Nå er jeg deprimert og lurer på om jeg egentlig gidder å leve, løse alle problemene mine og prøve å bli en perfekt person. Det er nok forgjeves uansett. Jeg får meg aldri jobb, dame eller venner. Alle rundt meg synes at jeg er merkelig og oppfører meg litt spesielt.

Heldigvis har jeg vett nok til å oppsøke hjelp, og blir godt ivaretatt av mennesker rundt meg. Dette løser seg vel til slutt?

Jeg skulle så gjerne ønske at <personen> tenkte seg om to ganger. Hans selvmord er trist, men det er også trist at mennesker får mulighet til å se dette.

Jeg anbefaler på det sterkeste å ikke oppsøke slike videoer, spesielt dersom du ikke har sett noe sånt før.