Tenkte en del om tråden mens jeg klippet plen og kom frem til at jeg var for kjapp på avtrekkeren da jeg kalte deg psykotisk, vil også beklage for en nedlatende tone. Jeg tror heller at du rett og slett har mange ideer som mangler grunnlag. To be fair så er det også ideer som er vanskelige å skaffe et grunnlag for. Nå snakker jeg ikke om fremtidige spionkyr, sør-asiatiske katter, normie-konspirasjon mot de "begavede" og slikt. Det blir så far-fetched og fantasifullt at det nærmest fortjener et psykosestempel, spesielt mtp at du har blitt diagnostisert med bipolar lidelse (som forøvrig er en dårlig blanding med psykedelika fordi de bipolare er mye mer utsatt for psykose).

Anbefaler deg, som tidligere, å filtrere ideene dine gjennom en viss mengde rasjonalitet. Du behøver ikke å være fullstendig rasjonell og materialistisk i din tilnærming til livet, for jeg tror heller ikke at sannheten (hva enn det måtte være) er utelukkende å finne via vitenskap. Men å balansere det åndelige og metafysiske med noe jordnært og vitenskapelig bevist er sunt. Ellers kan du ende opp som en viss mann på rulleskøyter med hodet full av konspirasjoner.

Jeg, og mange andre her på bruket, har opplevd telepati, kontakt med høyere makter og vesener som tilsynelatende eksisterer separat fra oss og i verdener som virker mer virkelige enn den vi befinner oss i nå, men fellesnevneren for disse opplevelsene har alltid vært inntak av psykedelika. Det er helt sprø molekyler som får deg til å sette spørsmål ved absolutt alt. Man kan ikke ta alt man får servert av dem for god fisk, selv om man er skråsikker i "gjerningsøyeblikket". Du må ha føtter godt plantet på jorda for å ikke bikke over. Litt kunnskap om hjernen og menneskelig psyke skader heller ikke.

La oss ta "Tegn og beskjeder har ført meg til hvor jeg er i dag, å det har bestandig fikset seg for meg, noen sier jeg har flaks, men jeg er venn med universet, det leker litt med hodet ditt, det har humor, det elsker deg. Vi er universet selv som blir bevist på att vi er universet.
The pattern is in the pattern!". Behagelige tanker som gir trygghet, ikke sant? Minner om hvordan religiøse mennesker takler den usikre og til tider brutale tilværelsen. Ved å ha en slik overbevisning letter du på eksistensiell angst, noen hjelper deg gjennom livet, du er ikke alene. Du er i et nært forhold til Universet, den tar vare på deg, du er utvalgt som en av favorittene, du er unik, du er klar over noe ytterst få er klare over. Igjen - det er din innviklede måte å takle eksistensiell angst på. Kanskje er det sant? Jeg personlig håper at det er det (vanskelig å motbevise), men jeg er også klar over hvilket behov jeg prøver å dekke.