Sitat av
DrPerception
Allerede gjort, en poenget mitt er at dette er ideologi.
Tror at om du skal bruke et sånn begrep får du lett for å lure deg selv. Menneskets adferd har funksjoner og kan være rimelig kompleks.
Liker dårlig at ulik adferd eller verdier skal omtales som tosisk eller ikke toksisk.
Om kriterene for at adferden er toksisk mot venstre politisk agenda, så gir det mere mening og ha en sånn svart/hvit tilnærming.
Når noe er giftig betyr det at det er farlig. Giftig mot hvem?
Hvorfor er ikke samfunnet eller enkelt individet tjent med denne adferden?
Gi gjerne noe eksempler på ting som er toksisk maskulinitet, så kan jeg prøve gi dere flere nyanser og en ide om funksjon eller hvordan det ulike situasjoner kan være hensiktsmessig adferd.
Hva har du gjort? Lest artikkelen? Hvorfor stiller du spørsmål som det står svar på der da? Og er svart ut flere gang i tråden her allerede?
Toksisk maskulinitet er først og fremst en ulempe for den som har det som internalisert tankesett. Fordi det fører til ulemper som brå og plutselig død, opphold i fengsel eller andre mindre ubehageligheter.
Virkninger for omgivelsene er også typisk brå og plutselig død eller fysisk skade. Innen noen feministkretser er nok dette det som blir betona mest, men det er på ingen måte det viktige i opprinnelig eller akademisk bruk av termen.
Et typisk eksempel er det klassiske pakistanske/indiske æres/skam-drapet. Og mindre (og mer hjemlandske) avarter av samme æreskultur.
Og ja. Det kan argumenteres for at slike trekk var adaptive en gang, men prøver du å gjøre det innenfor vår moderne etisk/moralske kontekst framstår du fryktelig fort som rimelig kørka. Du kan jo også definere dine egne suksesskriterier som «ære» og «suksess i kriminelle miljø» - men da kan du like godt bruke tida di på å jukse i kabal.