Jeg skulle ha sluttet helt og aldri begynt med metadon, angrer noe sykt på det. Ser jo her at folk får det til med litt vilje og innsats. Hvordan går det med dere som har delt erfaringer? Jeg prøvde avrusning fire fem ganger da, men gikk rett i parken når jeg fikk mynter til cola-automaten eller lignende hver gang. Tok to bagger m dop og to m speed i en smell, selv om jeg burde tatt mindre etter kutt så lenge. Jeg dreit i det. Så selvmedisinerte jeg med subb i nåla en periode før lar, brukte 8-10mg, som er mye i forhold til mange med subb med nål. Hadde økonomisk hjelp, så det var en fin tid med subb må jeg innrømme. Fikk meg hund. Så kom suboxonen og jeg fikk ikke skutt, kunne ta fem subox uten å bli frisk engang. Kosta mye penger.

Nå er jeg mer avhengig en noen gang, på statlig dop. 100mg don og er sjuk halve natta. Selv om jeg får alt av medsiner andre trygler og ber om på lar da jeg er autistisk. Heldigvis har jeg klart å få gode rammer rundt lar opplegget, henter to min unna huset. Håper på å komme på sevrelong, selv om sjansen er liten skal jeg søke. Kroppen tåler ikke metadonen, men jeg er for avhengig til å trappe ned noe som helst. Som resultat må jeg bruke hormoner og sterke vitaminer på resept. Får ikke i meg nok mat og er feit likevel. Kvinnelig fettfordeling pga hormonproblemene. Drømmer om en dame i livet, men jeg er for intens mot folk med min lidelse. Er redd jeg vil være alene hele livet.

s