Jeg har skummet gjennom prøven nå. Mitt inntrykk er at dette ikke bare var en matteprøve, men også en "evne til å pugge siste mote innen tilbakestående notasjon"-prøve. Flesteparten av oppgavene er greie nok, men noen er bare meningsløse. For å begynne med oppgave 1: gjennomsnitt og median vet jeg hva er. Men typetall? Litt enkel deduksjon gjør at jeg tipper det er det man på engelsk kaller mode, men jeg vet virkelig ikke og gidder ikke å sjekke. Det var et nytt ord for meg som jeg aldri har hatt bruk for før. Betyr det at jeg ikke kan regne statistikk da? Og hva med 'variasjonsbredde'? Er dette det som het standardavvik en gang i tiden, eller er det variansen? Jeg vet utmerket godt hva disse konseptene gjør, jeg har lært meg hva som er hva på engelsk og jeg bruker de daglig. Men på norsk? Pffft. Hvem andre enn lærebokforfattere skriver egentlig matematisk litteratur på norsk? Hvem andre enn skoleelever leser matematisk litteratur på norsk?

Forøvrig misbrukes jo slike begreper av folk hele tiden og du må uansett alltid kontrollere for å være sikker på hva forfatteren mener i hvert enkelt tilfelle - selv i vitenskapelige tidsskrifter. Å pugge det blir derfor litt fåfengt, for du kan aldri være sikker på om forfatter har gjort det riktig. I norske lærebøker er dette ekstra ille. Jeg så et eksempel en gang der forfatteren mente at summen "2+5" var tekststrengen 2+5, ikke verdien 7. Hvis du tenkte slik normale mennesker gjorde ble oppgaven komplett ufortåelig. For all del, man står jo fritt til innføre sin egen notasjon som man vil, men hvor ofte er det du har behov for å skrive ned en serie med tall og plusstegn mellom de uten å regne ut hva verdien blir? Det er en gotcha, ingenting annet. Er dette ting det er relevant at skolebarn skal bruke tid på? Hjelper dette dem å lære matematikk?

Det fremstår i alle fall som nokså håpløst å holde seg oppdatert på norsk terminologi, for de endrer jo disse navnene hele tiden. I norske tekster har jeg sett konseptet "masse multiplisert med hastighet" omtalt som henholdsvis 'moment', 'massefart', 'bevegelsesmengde' og 'røyrslemengd' opp gjennom årene. Hvorfor er dette nødvendig? Resten av verden kaller en spade for en spade og moment for moment, og holder seg til det. Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme i Norge? La matematikerne velge språket sitt selv, og gi nå en lang faen i etymologien bare begrepene er koherente og brukes konsekvent!

Et annet eksempel: I oppgave 9 møter vi på histogrammer og intervaller. Her demonstrerer de på fantastisk vis poenget mitt. Nå, intervaller er nyttige når du jobber med kalkulus, kontinuitet og grenser. Da trenger du å vite forskjellen mellom et lukket, åpent, og halvåpent intervall, og man bruker de ulike parentesene (, [, ] og ) for å skille. Greit nok. Men i oppgave 9 brukes ikke reelle tall, det brukes heltall. Så derfor har man laget et eget konsept for åpne intervaller av heltall der hakeparenteser <> benyttes. Why? Hvis du jobber med heltall kan du jo bare si "0 til 4, 5 til 9 og 10 til 15". Fullstendig opplagt for alle, selv de som ikke har lært om intervaller. Men du trenger i grunn ikke å vite hva et intervall er for å lage et histogram. Det er nyttig å mestre kortfattet notasjon; jeg hadde blitt sprø hvis jeg hadde måttet skrive ut alt bestandig. Men notasjonen er bare et verkttøy som skal gjøre det lettere for deg å arbeide med matematikk. Når du må legge betydelig innsats i å forstå notasjon for å løse enkle problemer er jo opplegget fullstendig på trynet. Det har ingenting for seg å pugge notasjon bare for å gjøre det. Her på berget ser det derimot ut til at man skal lære seg én bestemt notasjon først (det er som kjent bare én måte å skrive en tekst på...), så skal man pugge en standardisert fremgansmåte og noen formler (som selvsagt er ekvivalent med matematisk forståelse), og først så kan man begynne å gjøre matematikk. Om du får riktig svar spiller ingen rolle, det viktige er at du bruker riktig notasjon, fremgangsmåte og formel. Slik var det da jeg gikk på skolen, og slik er det faenmeg fortsatt. De bedyrer at så ikke er tilfelle, men den eneste endringa jeg kan se er at de har øksa i pensum og endret notasjonen. Igjen. Dette gir virkelig flashback til skolen... "Bra jobba, Myoxo! Alle svarene dine er riktige, men jeg fatter ikke hvordan du kom frem til flesteparten av de. Husk å skrive ned mellomregninger. Du bruker dessuten helt feil fremgangsmåte i oppgave 5. Tema for denne prøven er algebra, ikke geometri! 3-"

For meg fremstår dette her som en stall full av kjepphester. De tester ikke studentenes evne til å resonnere matematisk, de tester deres evne til å pugge tidvis kryptisk og kontraintuitiv notasjon og terminologi de overhode ikke har behov for. Dere nevner advokater og økonomi - det betyr at dere ville brydd dere om advokaten kunne gange og dele. Men ville dere tatt dere nær av om hun skrev en prikk, et kryss eller en stjerne som gangetegn i papirene sine? Om hun skrev en, to eller ingen streker under det endelige svaret? Jeg tror ikke det. Deler av denne testen var helt greie. Deler var bare tåpelig tulleoppgaver som vil få en allerede stressa norsklærerspire med matematikkangst til å kollapse fullstendig. Jeg synes opplegget bør revurderes.