1. Du har ikke krav på å få beholde noen dokumenter, men du har rett til å få lese ransakelsesorderen.
2. Alle som er mistenkte/siktede i en sak får sine rettigheter opplyst, og her er strafferabatt ved tilståelse et av punktene som du blir gitt. Måten betjenter forteller den på kan variere litt, men den er veldig selvforklarende. Tror nok at det kom litt mer rettigheter her men at du ikke husker/velger å ikke opplyse oss om det.
3. Du sitter med håndjern da det er lettere å ha kontroll i forhold til bevisforspillelse.
4. I forhold til beslag og det med at de ikke opplyste det før du snakket med advokatkontoret har ikke så mye å si. De hadde kanskje ikke tatt vurderingen hva det skulle tas beslag i. Dessuten så har advokater lite å gi råd til når det er en beslutning om ransaking/beslag. Politiet tar det som kan ha betydning for saken, i så lang tid som er hensiktsmessig for å få tak i informasjon de er på jakt etter. Du kan velge å ikke samtykke i beslag, men det blir tatt uansett.
Derfor vil de prøve å få deg til å tilstå for å gjøre det mye enklere for dem. Tilstår du, så trenger dem ikke bevis.
Riktig og feil. Hva om mistenkt/siktet velger å lyve i retten at han løy i avhøret med politiet? Da stiller politiet dårlig i forhold til saken. Politiet gir deg mulighet til å bidra med informasjon for å gjøre etterforskningen lettere, ergo strafferabatt ved tilståelse. Hvis du er uskyldig, så tilstår du jo ikke. Så får man heller se på bevisene i retten om de holder.
Om du er tredjepart så har du ei plikt til å bistå politiet om du kan det.
Som vitne er du pliktet til å forklare deg for retten, men ikke politiet. Hvis du velger å forklare deg til politiet så er det straffbart å gi en bevisst falsk forklaring. Du kan nekte å forklare deg som mistenkt/siktet, samt hvis du er hans/hennes familie i en opp- og nedoversitigende linje, dvs. barn, søsken, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Det gjelder ikke tanter og onkler, søskenbarn og lignende.