Tias:
Jeg har to generelle innvendninger til det du skriver.

1) Du kan da ikke benekte at "grunn til å tro" er en ekstremt vid formulering og et langt svakere krav enn "skjellig grunn til mistanke"? Og når sistnevnte i tillegg blir systematisk misbrukt til å i praksis være carte blanche uten at det noensinne får konsekvenser, så er det jo ikke særlig fristende å gi dem enda videre fullmakter. Basert på PST sin heller brokete historie mener jeg at deres maktmidler bør begrenses. Ikke utvides. De har for mange maktmidler tilgjengelig i dag som de har, og de blir misbrukt. Jeg har rett og slett ikke tillitt til etaten, og man trenger ikke lete særlig langt for å finne grelle eksempler på hvor råttent de har oppført seg - og oppfører seg fortsatt. Dersom PST holdt seg til loven, loven var saklig, kontrollmekanismene fungerende, etc. så ville det kanskje vært annerledes. Men alt tyder jo på at dette aldri har vært tilfelle. Og ikke bare her til lands. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at en etterretningsgruppe tilsynelatende uvilkårlig må henfalle til paranoia og overgrep mot folket det er satt til å beskytte bare det går nok tid. Det vi trenger er en god og dyp politisk diskusjon om hvilket trusselnivå vi ønsker å leve med, hvilke prinsipper og friheter vi ønsker å beholde og hvilken rolle PST skal ha i fremtiden. Ikke hvilke nye leketøy de trenger for å kunne gjøre det de selv oppfatter som jobben sin mest mulig effektivt.

2) Du sammenligner dataavlesning med telefonavlytting. Det mener jeg er svært misvisende. Hvis jeg ringer noen, eller for den saks skyld forteller noe til noen under fire øyne, så gjør jeg det vel vitende om at informasjonen kan være kompromittert, uavhengig av PST: Kompisen min kan jo finne på å fortelle det videre. Telefonavlytting kan derfor aldri fange opp informasjon du ikke var villig til å dele med minst ett annet menneske. Dataavlesning er en annen sak. Hva med eposten du skriver, men ikke sender? Det er jo forøvrig heller ikke bare snakk om å lese eposter og notater på maskinen. Det er snakk om å hacke maskinen slik at webkamera og mikrofon kan brukes til å følge med på deg hele tiden. Det er derfor mer rettferdig å sammenligne dataavlesning med romovervåkning og spaning. Forskjellen er de to sistnevnte er ekstremt ressursskrevende og bruken begrenser seg selv. Med dataavlesning har du et tiltak som er like inngripende som romovervåkning og like lett å massemisbruke som telefonavlytting. Kanskje endog lettere. Og dette er en slippery slope som kan ta oss til helvete fortere enn en olja demon på rulleskøyter. Se det fra en annen side - hvis myndighetene har så liten tillit til befolkningen at de ikke vil innvilge deg noen mulighet for abosultt privatliv, er ikke det et problem?

For meg fremstår disse virkemidlene litt som etterretningsverdenens svar på atomvåpen - potensielt uhyre effektive, men langt farligere for oss enn scenariene de skal brukes til å forhindre. Og de som ønsker å ha dem er trolig de som er minst skikka til å bruke dem.