Amfetamin: Etter et lite år med konsekvent bruk bestemte jeg meg for å slutte mens jeg trippet på 2cb, det var egentlig en veldig smal sak.

Alkohol: Var aldri direkte avhengig, men drakk meg til blackout 4-8 ganger i mnd. Å slutte med det var definitivt den største positive forandringen jeg har fått av å slutte med dop. Det vanskeligste aspektet med å slutte med det var å legge fra seg tanken om at en "går glipp av noe" ved å ta det rolig i helgen.

Cannabis: Vanskelig å slutte med fordi det var sosialt og en del av "leggetid"-rutinen. Så fort jeg kuttet ut omgangskretsen gikk sluttingen av seg selv.

Kokain: Egentlig enkelt å slutte med, men tilgjengeligheten har ført til at det aldri har blitt mer enn noen dager med helt avhold. Lett å slutte, enda lettere å begynne igjen.

Heroin: Still pending..

Spør du meg handler det ikke så mye om substansene i seg selv (med unntak av heroin). Det som avgjør hvor vanskelig det har vært for min del har vært hvilken setting jeg har brukt det i, såvel som hvor sterke incentiver jeg har hatt for å slutte. Benzoer f.eks har jeg aldri begynt med en gang, nettopp fordi konsekvensene av å missbruke det er i en helt annen klasse enn stoffene forøvrig.