Vitenskapen kan aldri avkrefte at det finnes en skaper og prøver ei heller å påberope seg dette. Det vitenskapen derimot kan gjøre er å motbevise konkrete bullshitpåstander ang. materielle ting som gjøres av religioner - f.eks utsagn om jordas historie fra bibelen.

Og hvis vitenskapen viser oss at så enormt mange utsagn om verden og universet gjort av religionene er feil, hva slags troverdighet sitter religionen med? Hvorfor skal man da begynne å tro?

Da er det eneste alternativet å begynne å tro på "noe" som ikke er knyttet til noen av verdensreligionene. Men det blir jo en tro uten innhold og poeng. Hvorfor da ikke bare forholde seg til universet vi observerer? Hvorfor skal vi begynne å tro på gud bare fordi vitenskapen ikke kan motbevise faktumet? Skal jeg begynne å tro at det finnes en usynlig hai i taket fordi du ikke kan motbevise det?

Big bang er ikke et premiss for vitenskapen. Du kan fint gjøre vitenskap uten kjennskap til Big Bang. Big Bang er det vitenskapen har vist oss at er den meste sannsynlige forklaringen på universets opphav. Dessuten impliserer ikke Big Bang at det eksisterer en skaper. Overalt rundt oss oppstår ting fra ingenting gjennom kvantefluktuasjoner. Dersom fysikkens lover eksisterer så har man det man trenger.

Da spør du kanskje: hvem skapte fysikkens lover? Men å stille spørsmål som dette leder bare til en uendelig regress som ikke gir oss noen ting. Hvem skapte gud? Hvem skapte guds skaper? Osv. Dermed blir Big Bang hverken et argument for eller mot guds eksistens.