Kjernen i allment aksepterte vitenskapelige teorier blir svært sjelden tilbakevist. Vanligvis får vi en utvidelse av teorien der man ser at kjernen bare er et spesialtilfelle av en mer generell teori.

Dette skjer blant annet fordi en vitenskapelig teori ikke blir etablert som en rådende teori uten at den kan gjøre prediksjoner. Det er svært lite sannsynlig at en hypotese som ikke på noen måte har fanget en viktig del av sannheten vil gjøre gjentatte korrekte prediksjoner og motstå forsøk på falsifikasjon. Selvefølgelig vil det etterhvert komme forsøk som ikke stemmer overens med teorien, men dette betyr vanligvis altså at den bare har et begrenset gyldighetsområde.


Her er det enormt viktig å ha for seg at ordet teori i vitenskapen på ingen måte er det samme som en teori i daglitalen. Det virker som om du ikke har helt oversikt over dette. Jeg siterer fra wikipedia:
Teori er i hverdagsspråket en betegnelse på en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den.

Kan du f.eks komme med et etablert paradigme som er blitt totalt tilbakevist? Da snakker jeg ikke om en hypotese eller kortlivede forsøk på teorier.

Newtons mekanikk <- grensetilfelle av Einsteins spesielle relativitetsteori ved lave hastigheter <- grensetilfelle av Einsteins generelle relativitetsteori der man ser bort fra påvirkning på romtiden fra masser.

Newtons mekanikk <- grensetilfelle av kvantemekanikk ved store avstander.

Elektromagnetisme <- grensetilfelle av kvanteelektrodynamikk når man har et stort antall fotoner.

Vi ser altså at det blir helt feil å si at gamle teorier er blitt bevist feil når nye teorier dukker opp. Det som skjer er at man innser at den gamle teorien, som nevnt, er et spesialtilfelle med begrenset gyldighetsområde. Det blir dermed helt fjernt å si at mesteparten av vitenskap slik vi kjenner den i dag kan ende opp med å motbevises. Det teknologiske samfunnet du lever i i dag burde være et unektelig bevis på at våre teorier har fanget en essensiell del av naturens oppførsel som ikke kan vise seg å være feil, selv om det kan vise seg å være en tilnærming.

For eksempel kan man i kvanteelektrodynamikken forutsi elektronets magnetiske moment kun ved hjelp av teori (det er, ganske overforenklet, et mål på elektronets "magnetiske styrke", men ikke bry deg om dette). Denne størrelsen har blitt målt eksperimentelt i ettertid, og verdien viser full overensstemmelse i de 10 første desimalene! Kan du virkelig se for deg at denne teorien kan vise seg å være feil?