Men de må vel også her ha skjellig grunn til mistanke og noe mer, akkurat som ved ransakning forøvrig. Der 'noe mer' kommer av §197 og §198 og kan være enten

• skriftlig samtykke fra ransakede, eller
• beslutning av retten, eller
• beslutning av påtalemyndigeten (men bare hvis det er fare for opphold), eller
• mistenkte påtreffes på ferske spor eller knipes på fersk gjerning, eller
• det er nærliggende fare for bevisforspillelse.

Skjellig grunn til mistanke er ikke nok i seg selv. De kan rett nok ikke ransake uten skjellig grunn til mistanke, men de må også ha noe mer. Dette er det mange som glemmer. At de har så mange kriterer å velge mellom, og at noen av dem er like vage som 'skjellig grunn til mistanke' gjør jo selvsagt at de i prinsippet kan ransake hvem som helst, hvor som helst, når som helst og uten annen grunn enn at de plutselig fikk veldig lyst. Den samme loven forteller forøvrig også at ransakning skal utføres så skånsomt som mulig og at formålet skal opplyses til ransakede med mer.

Å jo, også har de politiloven §7a som gir dem carte blanche til å ransake personer på offentlifge steder hvis de tror du har våpen, noe som er en veldig hendig unskyldning når de egentlig leter etter noe helt annet - med mindre snuten er dum nok til å si "jeg tror ikke du har våpen, men jeg tror du har narkotika" til deg i vitners nærvær, hvordan skal man i ettertid ta fyren for å ha ransaket deg uten grunn?



Uansett - i praksis kan de gjøre akkurat hva de vil. Etter loven er det noen begrensninger, men de er trivielle å omgå for dem.