Nå har jeg bare det du skriver å gå ut i fra, men på grunnlag av det du skriver, er jeg veldig usikker på om noen andre enn du vil kunne få noe positivt ut av å be om unnskyldning.
Om du velger å ta kontakt med "Harald" ville jeg gjort det i brevform slik andre også har foreslått, jeg ville også skrevet avsender på konvolutten, slik at "Harald" ikke må åpne brevet for å ta en avgjørelse på om han ønsker å lese innholdet.

Videre ville jeg nok forsøkt å skrive et brev i to deler, der første delen var veldig kort, noe i retning av: Hei Harald, jeg ønsker med dette brevet å si at jeg vet at det jeg gjorde mot deg når vi gikk på skolen var feil.
Jeg ønsker ikke å be om tilgivelse, men ønsker å be om unnskyldning for det jeg gjorde.
Min unnskyldning kommer dessverre alt for sent og jeg kan bare ønske at jeg hadde hatt mot til å be om unnskyldning mens vi fortsatt gikk på skolen.

Hilsen "Navnet ditt"

Så vil jeg skrevet en del 2 med en lengre forklaring og startet med noe i retning av: Jeg er klar over at det jeg skriver kan frembringe vonde minner, men det siste jeg ønsker er å tilføre deg mer vondt enn hva jeg allerede har gjort, så dersom det blir for tungt å lese, ikke les videre.
Jeg ønsker bare at du skal vite at jeg er lei meg og angrer veldig på oppførselen min på skolen.
Den dårlige samvittigheten jeg har er noe jeg må leve med og kommer til å bære på resten av livet.
«Tanken på det jeg har utsatt deg for har hjemsøkt og plaget meg i alle disse årene.. Jeg føler meg langt fra verdig til å be om din tilgivelse, men det jeg vil si til deg er at jeg skammer meg og at jeg angrer. Du var et uskyldig barn, og skulle aldri behøve å gå gjennom den smerten du ble utsatt for. Det var galt, og det blir ikke mindre galt av at jeg så mange år senere kommer og beklager det hele.. Ser den.. Du er i din fulle rett til å si "fuck off". Jeg skulle så gjerne gjort alt godt igjen, men skjønner at det kommer for sent. Det jeg vil at du skal vite er at jeg angrer på det jeg har gjort, jeg skammer meg dypt og jeg ønsker deg alt godt! Du trenger ikke svare meg på dette brevet, jeg vil bare at du skal vite at jeg er lei meg!»

(Den siste delen i del to er sitat fra det du skrev at ville skrive)
Bare for å gjenta meg selv, er dette ment som forslag, jeg mener ikke at du skal skrive det ordrett slik jeg skriver, men skrive noe lignende med egne ord og eventuelt fylt på med mer tekst.