Jeg røyka daglig, på kvelden, i noen år og det gikk fint. Mente jeg selv ihvertfall. Jeg ble mindre flink på skolen og hadde en ganske daff livsstil, men det plaget meg ikke noe nevneverdig.

En gang jeg røyka fikk jeg voldsom angst, og fra den gangen av var angsten på plass hver gang jeg røyka. Jeg prøvde virkelig alt for å kunne fortsette likevel - det var en altfor stor del av livet mitt til at jeg kunne akseptere å bare slutte. Jeg isolerte meg og satt alene og røyka, fordi det fungerte bedre på den måten. Jeg begynte ganske raskt å slite med angst også noen ganger når jeg ikke hadde røyka og skjønte til slutt at jeg ville bli nødt til å slutte. Det var ikke lett, jeg måtte faktisk legge om hele livet og finne nye interesser å fylle tiden med, men det er til dags dato det beste jeg har gjort for meg selv!

Først etter noen måneder som nykter begynte det å gå opp for meg hvor mye hasjen hadde holdt meg tilbake. Det tok også lang tid før jeg var helt angstfri, og jeg kan ikke røyke hasj nå heller uten at angsten kommer tilbake.