Tankegangen din kommer av at du er et menneske, med gitte konsepter å forholde deg til. I menneskets kultur har vi ofte, fra famile til stammer til større sivilisasjoner vært avhengig av en lederskikkelse.
Det du gjør nå er å dytte menneskets/din oppfattelse av universet/realiteten for å forklare noe du ikke har grep om, universet er sinnsfortstyrrende stort, så stort at du ikke klarer å begripe det i sin helhet. Som andre sier er vi mindre enn en tusen-millioners-milliarddel promille av universets masse, og du mener universet er skapt for oss?
Det er en uhyre egoistisk og subjektiv tankegang, som vi har sett i aksjon lenge. I oldtiden hadde vi ikke forklaringer for sesongene, for vind, for dyrenes emigrering, hva atribuerte tidlige mennesker disse fenomenene? Guder.
Etterhvert som folk ble mer nyskjerrige, og vitenskapen kom i gang ble disse fenomenene forklart, guder forsvant og til slutt satt man igjen med monoteisme, konseptet gud har bare blitt vagere og vagere og nå sitter vi igjen med kreasjonistenes ide om en delvis udefinert "skaper" for å prøve å få det hele til å virke en smule vitenskapelig, noe det absolutt ikke er.

En skaper er en lat forklaring, som flere her påpeker, ideen bidrar ikke noe til vitenskapen, vi lærer ingenting av det og den bidrar ikke til noe videre utforsking av universets hemmeligheter- I bunn og grunn ser jeg på det som en unnskyldning til å ikke utforske kosmos videre.
Teoriene om multivers, big bang etc gir oss nye platformer for videre utforskning av universet, teoretisk og praktisk, det er komplekse modeller med mengder av data for å underbygge teoriene, ideen om en skaper må jeg igjen presisere: et verdiløst tankeeksperiment som ikke bidrar til noe.