Sitat av
HolteFS93
Hva om personen ikke ble født slik, men etter å levd for eks 20 år mista ALLE sansene. Hadde personen bare tenkt og tenkt på det som har skjedd? Kanskje trodd han var død? Hadde han blitt lei av å "leve" og kjeda seg og hatt en nesten uendelig smerte pga kjedsomhet?
Hadde personen vært våken hele tiden eller hadde han blitt trøtt av og til for så å sove i noen timer for så å våkne mer opplagt og klarere tanker?
Altså forrige posten min var ren synsing. Jeg kan ingenting om dette
Men greit nok
Hadde personen bare tenkt og tenkt på det som har skjedd?
Tja, vil tro at det hadde blitt mye panikk tanker til å starte med, hvor han er samt hva som har hendt.
Kanskje trodd han var død?
Det kommer vel ann på om han mistet sansene gradvis eller om det var en ulykke. Mistet han de gradvis så vet han at han ikke er død. Har en ulykke skylden så kan det fort bli konkludert til at han må være død eller at han tror at det er sånn det er å ligge i koma kanskje?
Hadde han blitt lei av å "leve" og kjeda seg og hatt en nesten uendelig smerte pga kjedsomhet?
Det kommer nok veldig mye an på individet, en livlig fantasi vil nok hjelpe deg gjennom noen dager eller uker, kanskje også måneder. Når det går mot år så er vel håpet at han skal "våkne opp" det eneste som flimmrer oppe i toppen. Til slutt kan jeg tenke meg at han synes nok er nok og vil bare at marerittet skal ta slutt.
Hadde personen vært våken hele tiden eller hadde han blitt trøtt av og til for så å sove i noen timer for så å våkne mer opplagt og klarere tanker?
Hjernen trenger søvn så han ville nok sovet 7-8 timer, og etter den intravenøse morgenkaffen så er han redo for en ny dag med klare tanker
Dette må være freak forums drøyeste tråd, det er ikke ofte empatien gir en hodebry på denne måten.