Etter å ha tenkt litt, så begynner jeg å innse at det kanskje er jeg som har hatt en nedlatende tone, og at det jeg ser i Provo kun er en reaksjon på meg.
Isåfall beklager jeg for det, og innser samtidig at "bitchslapen" var litt "uncalled for" - den var uansett ment litt som humor, men ja.

Men, jeg står fortsatt for at det smeller, da det er tydelige brytninger og gnisninger mellom oss to - og "smeller" var da ingen henvisning til "bitchslapen".


Har ikke hørt om en Sam Harris, men utifra det du sier, så vil jeg tro at han er sosialantropolog mer enn moralfilosof. Det høres mest ut som en beskrivelse av verdens tilstand; men at det vil gå opp og ned har en tone av metafysikk i seg, så jeg vet jammen ikke, får kikke han opp.
Uansett, så er det viktig å påpeke at når jeg snakker om religion som moralens fundament, så er det på ingen måte ment som at bibelen har noen rolle her, eller andre religiøse skrifter for den saks skyld.
Jeg tenker mer på motivasjonskraften den kan ha ift å ta vanskelige valg, og den kjernen mange religioner har med nestekjærlighet/medmenneskelighet, og diverse andre verdier.

Jeg er enig i din definisjon av altruisme, men jeg tror det blir vanligvis forstått som en handling hvor godene utelukkende tilkommer et annet individ, og at derfor egoistiske hensyn er utelukket. Personlig vet jeg ikke om en slik altruisme finnes.

Når det kommer til at det vrenger seg, så er vel dette en form for emotivisme, nemlig at det som er rett og galt er det som skaper emosjonelle reaksjoner hos mennesker.
Den er en interessant tanke, men om det stemmer, så blir moralen relativ.

Personlig begynner jeg å bli mer og mer venn med at moral er relativ, men det utelukker ikke muligheten for å "gjøre den objektiv". Men da må man begynne å diskutere hva som skal være fundamentet for denne "objektive" moralen som vi skal skape og da har jeg tro på at fornuften og diskusjonen kan være en god vei.


Alt i alt, så merker jeg at mye av min intensjon bak det jeg skriver, er å forsøke og legitimere tankene som oppstår idet man ikke lenger finner konvensjonell religion holdbar, men samtidig ønsker samme trygghet og kraft som religionen tidligere har gitt.
Jeg er - som nevnt før - agnostiker, og har lent mot ateisme hele mitt liv, men har i de senere årene i møte med diverse spørsmål sett at disse spørsmålene har relevans og tyngde for mitt liv.
Hvordan de skal løses vet jeg ikke, og det er vel derfor jeg både skriver og tenker som jeg gjør, hoppende fra en side til den andre