Du tar så mye feil, min venn. Og jeg skal faktisk ta meg tid til å forklare deg litt.

Årsaken til at jeg skriver at det kan gå utover økonomien, tiden og kreftene til vedkommende om man "nekternekternekter" forklares nedenfor:

Tid:
Veldig stor sannsynlighet at man må møte til flere avhør og rettsaker. Det kommer i det minste til å koste deg et par dager.

Det kan også hende at politiet kaller inn vitner mot deg for gjøre klar til en evt rettsak. Dette kan være kjæreste, venner, bekjente, naboer o.l. Hvor moro er det å få disse til å vitne mot deg? Spesielt ille er det kanskje når de ikke kjenner deg godt. Fordommer sprer seg raskt av sånt.

Økonomi:
Dersom man nekter, det blir rettsak og man blir straffedømt, skal man betale saksomkostninger. Det koster også penger for transport til rettsak/avhør, parkering o.l. (men dette er da selvsagt svært lite).

Krefter:
Krefter og psyke er i mine øyne det går mest utover.

Dersom man nekter:
Man går flere uker og måneder og lurer på om man vil bli domfelt eller ikke. Det er vanlig å få følelsen at politiet og rettsystemet er ute etter å ta de, og de vil stemple seg selv som avvikere. Stempler man seg selv som en avviker vil det bli mye lettere å gå til et miljø hvor man finner andre avvikere. Rett og slett for å føle seg akseptert. For de vil ikke føle seg akseptert når selve politiet og rettsystemet er ute etter å ta de.

Det er ikke moro å be dama di kjøre deg til retten fordi du har en rettsak mot deg. Eller be deg om fri fra jobben/skolen.

Selvsagt er det en sjangs at man kan lure seg ut av situasjonen, men det betyr ikke at dette var best mulig utfall for vedkommende. I mine øyne er det ikke tvil at det er de lærepengene som svir mest, man lærer av. Man kan tro at dersom man har lurt seg unna en gang, kan man lett klare det igjen. Stor risk å ta dersom du bryr deg om livet ditt.


Dersom man godkjenner og gir en tilstelsesdom (legger kortene på bordet med en gang). Noe jeg anbefaler de fleste som blir tatt å gjøre:

Man tenker "Greit, jeg dreit meg ut og skal gjøre opp for meg, men jeg skal faen ikke gjøre noe slikt igjen. Jeg har lært". Man får strafferabatt, bruker minimal tid på det og man vil se på det som en engangstilfelle hvor man dreit seg ut. Hvem har ikke gjort det?

Det er to måter å se på politiet og rettsystemet:
1. Fiendere. De er ute etter å ta deg
2. Hjelpere. De er ute etter å beskytte og hjelpe deg

De som er kriminelle ser på de som fiender, mens de lovlydige ser på de som hjelpere. Jeg er utrolig glad for at jeg ser på politiet som hjelpere, for det må være slitsomt å ha en kort lunte dersom politiet kommer bort for å snakke med deg. Det gjør at du går inn med en negativ innstilling når du skal snakke med de, og denne oppførselen vil gjenspeilet. Ikke for å være kjip, men du har kun å tape dersom politiet er grettene mot deg.

Det er greit at mange av dere kanskje ikke blir mentalt påvirket av å ha en dom hengende over seg i lang tid, og det er kanskje riktig. Men husk at de som spør om tips her på forumet ikke har like mye erfaring og kanskje føler det som et stort ubehag. Jeg har sett utallige ganger at folk skriver "nektnektnekt", og dette er den første og eneste gangen jeg orker å skrive hvorfor jeg mener man ikke burde nekte.

Det skal også sies at hvert liv har sin historie, og hver sak sin side, men generelt er jeg for "å legge kortene på bordet" - tankeganen. Jeg ble tatt for noe når jeg var mindre, og jeg er veldig glad for jeg tok denne beslutningen. Hvis ikke vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag!