Jeg er blodig ærlig, er vel kanskje det som er problemet mitt.
Tanken er som så, at bruker man mye tid på å tenke på disse spørsmålene, så blir man handlingslammet av fortvilelse og angst.
Hvis alle hadde brukt mye tid til å tenke på disse spørsmålene, så ville alle blitt handlingslammet av fortvilelse og angst.
Om alle er handlingslammet av fortvilelse og angst, så vil produksjon, forskning og utvikling etc stoppe opp, og jeg vil ikke lenger kunne gå til anskaffelse av diverse luksusgoder.

Selvfølgelig et sleivspark, men det har sin rot i realiteten.

Når det kommer til siste setning, så var det myntet på det faktum at ikke et av de svarene som har kommet i denne tråden, har enset, brydd seg om, forstått denne dimensjonen som jeg peker mot. Eneste måten å behandle den på er i mine øyne og diskutere, når ingen vil dette, så får jeg vel bare sette meg ned og slikke mine egne sår i selvmedlidenhet..