Jeg slutter virkelig ikke å bli overrasket over hvor mange mennesker som er fullstendig blottet for eksistensielle kvaler...

Jaja, jeg kan vel ikke klage, hvordan skulle jeg fått meg alle luksusgodene jeg har hvis alle ble lammet av fortvilelse og angst?

Er vel kanskje ikke noe annet å gjøre enn å lide i stillhet og forsøke å slikke mine sår?