Ser på meg selv som nihilistisk agnostiker. For meg funker dette fordi jeg klarer å ha det morro uten at det nødvendigvis trenger å være noe mening bak det. Synes det blir litt trist når folk skal være overkritisk til alt som ikke har noen logisk grunn til at det blir gjort. Ateisme er også like ulogisk som religiøstet i mine øyne. Hvis du er ateist tror du ikke på noen form for guder, på samme måte som en religiøs tror på en gud. Altså du tror, og du vet ikke. Å være agnostiker går ut på at du ikke kan vite med 100% sikkerhet om det finnes noen guder, og er i mine øyne det eneste logiskt riktige. Er forsåvidt enig i at det sannsynligvis ikke den kristne eller muslimske eller buddhistiske guden finnes, men hva gjør det egentlig om noen tror på de? Hvis livet handler om være så lykkelig som mulig, da er det vel ikke nøye om noen velger å tro på noe som gjør at de kan være lykkelig.

Som sagt, for meg funker det å være nihilist fordi jeg greier å ha det bra selv om livet mitt er sannsynligvis helt meningsløst, men det er ikke slik for alle, og da burde det egentlig være greit at de tror på noe ulogisk.