Først av alt må det ryddes opp i noen vanlige feil her. Å være en ateist har ingenting å gjøre med å motbevise noen form for gud. En ateistisk posisjon er noe så banalt enkelt som å innse at det per dags dato ikke finnes bevis for noen Gud, og det er dermed en tåpelig antagelse. Det er umulig å bevise at det ikke finnes en gud, like fult kan det ikke bevises det flyr en tekanne rundt Mars.

Personlig får jeg stor glede av å vite at dette er det eneste jeg har, og at jeg må få mest mulig ut av det. Det er ikke noen himmel hvor kjæledyr ikke får plass, det er ingen allmektig himmeldiktator som truer meg til å elske og tilbe han/henne. For ikke å snakke om å være tvunget til å være et sted i evig tid, uansett om jeg vil eller ei.

Det fremstår for meg som at du trenger en eller annen intergalaktisk entitet for å gi livet ditt mening - men gjør du det? Kan du ikke bare glede deg over de personene du omgir deg med, hva enn du gjør til daglig og se at du, i forhold til alle de andre 7 milliardene på denne jorden, egentlig har det utrolig bra?

Han kommer jo bare med tull. Han mener det må være noe mer, og så slenger han på kallenavnet "gud". I tillegg så motsier han seg selv med å påstå at alt må komme fra noe, vi er vel alle kjent med at dette er et sirkelargument uten like. Det er helt klart at han farer med piss, og at han aldri har satt fot innenfor logikkens verden, og i hvert fall ikke lest motargumentene mot egen sak. Det kalles ignoranse, og selv prominente personer kan ha denne egenskapen.