En religion er faktisk mer enn en opprinnelseshistorie. Dette med at Gud sitter oppi skyene et sted er vel mer en moderne tilskrivning av hvor han er å finne. Gud lar deg gjøre hva du vil, du er et menneske født med fri vilje. Fri vilje som oppstod i det Eva tok det symbolske eplet fra slangen (Lucifer), som lokket henne med at det fantes kunnskap der ute om hun så bort i fra det Gud hadde fortalt henne. Gud er allmektig, og alt er rettferdig i hans øyne. Hvis mennesket velger å gå til den mørke siden og spille med djevelen, så får mennesket gjøre det. De 10 bud er ikke ment for å være en universell gjøreliste som du må følge for ikke å havne i Helvete. Gud var klar over, lenge før budene oppstod, at mennesket ikke ville følge dem. De ble skapt for å gjøre balansen lettere mellom de som tror og de som går sin egen vei. På mange måter åpnet Helvete portene i det Adam og Eva ble forvist fra Edens hage. I hagen hadde de blitt tatt vare på og fått alt de trengte for å leve vel. Utenfor var det en helt annen verden, en plass man måtte kjempe for å overleve. De tingene du gjør, eventuelt i strid med budene, gjør ingen forskjell for Gud. Han vil at du skal velge selv og godtar deg som det mennesket du er. Visst finnes det mange oppfatninger om akkurat dette, og lenger tilbake i historien ble lovnaden om en Himmel og et Helvete anvendt mye mer direkte enn det gjøres i dag. Hvis mennesket velger å gjøre ugagn og ikke tro på Jesus som Guds sønn (og som Gud gjennom mennesket), kan en følelse av en utilfreds tilværelse, noe liknende et Helvete på jord, oppstå i sinnet. Gud har alltid armene åpne for å vise vei til hans Rike, som på mange måter er Ordet mer enn noe faktisk fysisk ettersted.