Tråd: Blitt kristen
View Single Post
Sitat av ssindreb Vis innlegg
Beklager om jeg postet feil, admin må gjerne flytte den, men synes den passet her.

Hei!

Er en gutt på 18 nå, og har vell alltid trodd på Gud og Jesus, spesielt etter jeg ble ca 17 år. (gikk meg vill i villmarken, med bare store kampsteiner.)

Min far er kristen, men rart kristen, på en måte. han tror på alt i bibelen, blitt frelst og alt. Kuttet ut musikken med kristen-musikk, og gått all-in for det..

Jeg bestemte meg for ca 2 uker siden at jeg skulle bli med på et kristentmøte, evangeliet.
Der talte folk i tunge, ble frelst og bedt for. Jeg stilte meg i kø, og så folk både gråte, falle, smile og you name it..

Jeg ble skremt av dette, men fortsatte. Jeg ville bli frelst. Det kom ei dame som drev med det, og helbredet meg (har slitt med suicidale tanker og depresjon en stund. gjør vel det litt enda), samt frelst meg.

men jeg føler ikke at jeg føler meg frelst.. mens andre hadde store forandringer i livet. de merket det mao svært godt..

hvorfor gjorde ikke jeg det? hvordan vet jeg om jeg er frelst?

må man lese bibel og slikt hver dag? hvordan vet jeg om Gud er med meg?

PS: ikke noe d**** kommentarer
Vis hele sitatet...
Om du ble frelst så antar jeg det er positivt, jeg har ikke blitt frelst men jeg er lykkelig alikevel, så det er absolut ikke ett must at du må bli frelst for å føle deg bra.

Det jeg er mest urolig om er disse suicidale tanken dine og depresjonen din. Jeg tror du har godt av å iallefall prate om dette, om du ikke vil på ett åpent forum som dette så kan du sende meg en PM om det.

Om du ikke vil ta det med meg så vil jeg iallefall råde deg om å ta en titt på denne siden og lese igjenom det som står her: http://oslo-psykologene.no/behandlin...on-og-selvmord
Her er det profesjonelle som jobber med folk som har det vondt og er lei seg på grunn av dette. Kontakt noen her å fortell dem hvorfor du føler som du føler så tar de det videre med deg. De behøver ikke blande inn familien din eller noen du kjenner om du ikke vil det selv.

Sånne tanker og følelser er aldri din feil og det hjelper så å si alltid å få pratet om det.

Lykke til =)