Det er ikke snakk om påstå at man vet at det ikke finnes grunner. Vi forholder oss ikke til problemstillingen. Når jeg runder et hjørne, så tar jeg ikke høyde for at det kan være et rasende, rosa nesehorn der. Hvorfor? Fordi det ville være søkt å anta. Likevel, vi vet at nesehorn finnes og at de kan males rosa og ertes. Det er således noe som ikke skrider imot vår forståelse av verden, selv om det ville være absurd. Med religion er det imidlertid verre: enten inneholder religionen påstander som skrider imot vår virkelighetsoppfatning, eller så er de bare tomme definisjoner. Ser du nå?