Jeg sitter som vanlig igjen som et spørsmålstegn etter å lest svaret ditt. Gode velskrevne argument som henger på greip (for det meste), kildehenvisninger og særdeles etterrettelig arbeid. Jeg sitter også som vanlig igjen med en følelse av at du har svart på et annet innlegg enn mitt.
Det er helt riktig at formålet med førsteinnlegget var å trekke fram noen tanker og ideer om ting som normalt blir underkommunisert. Formålet var ikke å komme med en nøytral og balansert fremstilling av et kompleks tema. Selv med et meget innsnevret synsvinkel; "Vesten utifra et arabisk perspektiv" ble første-innlegget altfor langt.

Jeg ser du trekker fram det som har skjedd på Bali og Indonesia, og tar enda videre perspektiv enn jeg tok. Det er rimelig åpenbart at det som skjedde på Bali overhodet ikke kan forklares utifra grunnene som trekkes fram i en artikkel hvor jeg eksplisitt sier at jeg skal fokusere på terrorisme mot vesten. Jeg har ingen planer om å forsvare det som skjedde der, og ser ikke helt hvorfor du synes jeg burde heller.

Når det gjelder både ETA, islamistene og andre terror-grupperinger har man overhodet ingen grunn til å tvile på deres egne begrunnelser. Det er derimot veldig mange grupperinger i samfunnet som ønsker spesifikke mål, og særdeles få som faktisk griper til terror. "Du har fornærmet religionen vår" er kanskje grunnen til at islamistene angriper, men det forklarer overhodet ikke hvorfor de griper til våpen og andre som er tilsvarende fornærmet ikke gjør det.

Skal man skjønne hvorfor ETA grep til våpen, og separatistbevegelsene i Nord-Italia er fredelig og demokratisk må¨man rett og slett gå forbi hva de sier, og se på de underliggende forskjellene. Hvorfor handler de som de gjør? Begge ønsker separasjon, men velger fullstendig motsatte virkemiddel for å oppnå det. Å undersøke og diskutere hvorfor betyr ikke at man forkaster "Vi gjorde dette fordi vi ønsker en separat stat" som forklaringsmodell.. men det innebærer at man mener det er veldig langt ifra ett fullverdig svar.

Første-innlegget var et forsøk på å lage et mer fullverdig svar, på godt og vondt.
Denne leken har vi lekt før. Jeg skriver "kan de ha et poeng" og du skriver "har all rett til" når du gjengir meningene mine. Om du konsekvent forandrer ordlyden i setningene jeg skriver til å bli to hakk mer bastante ender du opp med å argumentere mot noen andre enn meg.


Videre; Collateral damage er ikke det samme som utilsiktede tap. Begrepet innebefatter også den stygge 'akseptable' tap:

Jeg vil dog påpeke at i andre verdenskrig terrorbombet vi sivile mål i Tyskland for å knekke sivilsamfunnet, og dermed krigsmakten deres. Det samme gjelder Vietnam-krigen, hvor sivile tap i stor grad ble ansett som irrelevante. Historisk sett har ikke vesten hatt samme syn på sivile tap i kriger som nå, og jeg mistenker sterkt at hvis vi blir angrepet av en overlegen fiende i framtiden kommer vi raskt til å kaste bort alle illusjoner om at vi skal skåne motpartens sivile.

Jeg vil igjen også påpeke hva situasjonen i Irak er. Mange millioner sivile har sterkt forverret liv, og mange tusen er døde som både direkte og indirekte konsekvenser av våre handlinger. Er dette virkelig greit? Du kan virkelig ikke kalle dette for utilsiktede tap?

Jeg vil også igjen påpeke at i førsteinnlegget uttrykte jeg sterk tvil om disse tankene. Det var ikke et retorisk poeng for å unngå kritikk, det er fordi jeg genuint tviler. Vi har tross alt ødelagt Irak.

Jeg har brukt ordet på samme måte som wikipedia gjør. Legger man denne bruken av ordet til grunn, står det originale poenget mitt. I hvert eneste ett av tilfellene du trekker fram har menneskene handlet rasjonelt utifra egen virkelighetsforståelse. Du har jo tatt med begrunnelsene selv i flesteparten av eksemplene.

Dette er hele poenget. Ja, de handler irrasjonelt utifra min og din virkelighetsforståelse, men de handler rasjonelt utifra sin egen virkelighetsforståelse. Skal man skjønne noe som helst av hvorfor de handler som man gjør, så man legge til grunn samme premissene som de gjør.

.. og mer spesifikk; dette er grunnen til at jeg konsekvent ser USA og Europa som en entitet, vesten, i originale innlegget og påfølgende svar. Ikke fordi jeg mener det er en spesiell god modell, fordi jeg tror den har særdeles lav forklaringsverdi, men fordi det er sånn man ser oss fra midt-østen. Legger man ikke dette til grunn blir både handlingene og verdenssynet deres absolutt umulig å forstå.