Nei, du er kristen hvis du lever i tråd med Jesu lære. Denne læren går blant annet ut på å oppgi, ikke bare materielle goder, men den materielle verden generelt -- en verdensforsakende kamp mot kjødet og begjæret.. Gi fra deg alt du eier, bryt kontakten med familien og gi slipp på alt og følge den smale vei -- å følge Kristus. Få ting er altså mer ironisk enn å se det fete borgerskap konfirmere deres barn. Den offisielle kristendom har ikke egentlig vært kristen siden få århundrer etter Jesu fød, og vi har nok ikke hatt noen kristne på flerfoldige århundrer.

Å sammenholde den kristne Gud Fader med den gammeltestamentlige Yahweh er også ganske merkelig. Abrahams gud var virkelig hans, en lokal gud blant mange, der som andre kjæledyr må fôres, fugler spiser han i ett jafs, mens kuer og lignende må skjæres opp. Han tåler ikke engang dagslys, så han må spise om natten og trygler likeledes Jakob om å slippe ham før dagen gryr etter å ha tapt en brytekamp mot ham. Nei, ingen Gud Allmektig her.

Innimellom lurer jeg på hvorfor de såkalte kristne i det hele tatt tør å lese denne boken. Og så lurer jeg på hvorfor de heller vil tviholde på den utilgjengelige, uerkjennelige og abstrakte Gud fremfor andre guder, som f.eks. Yahweh, som i det minste har egenskaper og tilbøyeligheter. Jødene forfremmet jo tross alt deres gud til pantokrator fordi de ikke kunne takle at han hadde fått bank av de omkringliggende rikers guder. Gud er altså en ren oppfinnelse, et resultat av stormannsgalskap.

Debatten ateister og kristne imellom faller jo på døve ører, så jeg prøver fra denne vinkelen. Har dere noen tanker, "kristne"?