Noen fakta i saken:
1) TS var på vei hjem, og var nesten hjemme. Han kan bevise at han gikk en naturlig vei som ledet hjemover, altså får påstanden om at han forfulgte noen en alvorlig knekk.
2) Jentene oppfattet ham som truende sier de. Det rasjonelle å gjøre hvis man føler seg forfulgt av noen er å stopp opp en plass hvor det er mye folk og vente til de går sin vei. Det gjorde ikke jentene. Tvert imot gikk de videre som før. De gikk ikke over på andre siden av gaten eller noe, de gikk sammem med TS. Så truet kan de umulig ha følt seg?
3) Jentene ble provosert og anklaget TS for å forfølge dem. De konfronterte ham gjentatte ganger, om enn bare verbalt i begynnelsen. Nå, hvis de følte at de hadde grunn til å frykte ham, så ville vel en konfrontasjon være det siste man søker? Du står ikke på retten din og kaller noen for en drittsekk hvis du genuint frykter at han skal drepe og voldta deg eller hva verre er. Igjen, jentene kan umulig ha vært veldig redde for deg.
4) TS unnlot å være gentleman og gå en annen plass. Big mistake.

Alt i alt kan dette slå begge veier. Hvis saken kommer frem på riktig måte (ADVOKAT!) er det mye som taler til tiltaltes fordel. Ikke gjør noe overilt og anmeld i hue og ræva, snakk med en advokat først! Hvis advokaten sier anmeld, så gjør det. Hvis ikke, hør på vedkommende. Det er jobben deres å kunne slike ting, og deres råd er bedre enn det du finner her på bruket. Hvis du er fagorganisert, så har du trolig mulighet til å få advokathjelp gratis, i alle fall i noen tilfeller. Sjekk det opp. Hvis ikke, så er det fortsatt vel verdt pengene. Å tilstå, legge seg flat og spre beina kan i noen tilfeller gi redusert straff. I ditt tilfelle er ikke det relevant; 90dager er ikke lenge. Det som er relevant er at du da har en flekk på rullebladet og vil resten av livet bli behandlet som en B-borger. Det er ikke den eventuelle straffens omfang som er problemet for deg, men at dens blotte eksistens - avstanden fra "plettfri vandel" til "tidligere domfelt" er signifikant.