Å drømme er gratis taurean. Alt annet koster.
Man kan like det eller hate det, men slik er livet. At du dagdrømmer om at verden ikke skulle vært så slem gjør ikke at ts bør la bli å prute på bilen han skal kjøpe. Og han bør bruke triks og knep for å få prutet så langt ned at det virkelig svir hos selger.

Du blir buffa hver dag fra du står opp til du legger deg. Alle kjører deg. Det stopper ikke med matvarer, se på elektrokjedene, treningskjedene etc. Alle flår deg så godt som de kan. Din jobb er å forsøke å flå tilbake for å skape den balansen universet alltid søker. Dermed må du prute så hardt du klarer til tross for vakre dagdrømmer og lukten av en blomsterkrans, for grådigheten har tatt oss alle.

Btw det eneste valget vi har blir et livsstilsvalg. Da må vi velge bort alt det vi verdsetter som kultur i overflod, stort utvalg av underholdningtilbud, og det å leve og bo i en by der du er atraktiv. Da må vi gå back to basic. Få oss et stykke jord, bø billig langt ut på landet. Dyrke vår egen mat, fikse alt selv men hammer, tang, skruer og streng. Ha en håndfull høner og en julegris på fôr. Det er vi forresten verdensmestre i å dagdrømme om ifølge statistikk fra finn.no, men å snu trenden om sentralisering og å klare oss selv er jo kun en dagdrøm. For prisen er for høy.