Nja, det er selvsagt en side av det. PÅ den annen side er det veldig mange overvåkningskåte politiklere (*kremt* Jan Bøhler *host*) som laster seg over enhver mulighet til å agitere for strengere straffer, mer overvåkning og mindre generell frihet. De lar ikke en anledning løpe fra seg, og dermed har man et slags merkelig dobbelteksteskap - hvis politikerne vedtar overvåkning for å bekjemte pedofile terrorister, så kommer musikkbransjen etterpå og ber om tilgang til de innsamlede dataene. DLD er stjerneeksempelet her. Dette går selvsagt motsatt vei også; function creep er dagens nøkkelord.

Jeg tror nok at noen politikere er dumme og lar seg lure av TONOs retorikk. Andre derimot bare lener seg pent tilbake, og koser seg over at det de vil ha av helt andre årsaker blir vedtatt, men at begrunnelsen (og således syndebukken) er noe annet. De driter i musikkbransjen som sådan, men synes at det er flott om private aktører samler inn en drøss med metadata om nettbrukere.