Men er det grunn nok til ikke å reagere når noe sånt skjer med ens eget barn?

Nå kan det jo hende at de diskuterer løsninger uten at dere er rundt, for å bare la dette passere høres ut for meg som en helt absurd avgjørelse i en slik situasjon.

Mulig du må gjøre som fattern og jeg gjør med hverandre til tider. Ta dem i skjortekraven, riste dem et par ganger (eventuellt en liten slap) og skrike våkn opp!

Jeg skjønner at dette er en vanskelig situasjon og jeg mener ikke å dele ut kritikk med det jeg sier. Slike ting finnes det ingen fasit svar på.

Uansett, lykke til med situasjonen, håper det løser seg.