Sitat av
slashdot
Eg antar du meiner du er ueinig? Uansett så ser ikkje eg den heilt store prinsippskilnaden. Begge kjempar for ei frigjering og ideal dei trur på.
Jeg skjønner prinsippet ditt, men i dette tilfellet handler det gjerne om norskfødt ungdom som kjemper på islamistenes side i konflikten. Det hadde kanskje ikke vært noe problem om det f.eks. var borgerkrig i Spania og spanjoler bosatt i Norge ønsket å dra til hjemlandet og bidra. Problemet oppstår når det dreier seg om radikal islam, og når den kunnskapen de erverver seg i kirgen taes med hjem til Norge og kan potensielt brukes her mot norske statsborgere. Det er ihvertfall dette PST og norske myndigheter er svært bekymret for. Kanskje med rette?
"Norske ekstremister kriger i Syria
**PST bekymret for al-Qaida-verving
**Norske myndigheter: De får kamperfaring **Ekspert: Vil komme hjem som rockestjerner i sitt miljø"
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ar...artid=10069019
Nei, men ønsker vi eit samfunn der alt vi misliker er forbudt, eller skal vi akseptere at frihet også er frihet til å gjere ting vi som majoritet misliker?
Vi kan ikke forby alt vi misliker, men vi kan forby og demme opp for en utvikling som på sikt kan føre til alvorlige sikkerhetsproblemer i det norske samfunnet. Det er lett å si at alt bør være lov, men da risikerer vi at radikal islam får vokse uhemmet i Norge.
Når folk står i fare for å dø og bli skadet i terroraksjoner mener jeg politikerne må bruke de virkemidlene vi har. Selvsagt innenfor demokratiske rammer, og selvsagt med en grundig debatt i forkant.