Masse positivt med spill, men også masse negativt.
Mange inkludert meg selv som har dedikert alt for mange timer og ungdomsår til WQW eller andre MMORPG spill, hvor
det når det punktet hvor spillet fungerer som en rus, den tar over belønnelsessystemet i hjernen og mange av målene man setter seg og går inn for å gjennomføre i livet er ting man skal gjøre i en virtuell verden, man trenger heller ikke være ekstremt avhengig for at dette skal skje.
Det er faktisk veldig veldig mange ungdom som bruker enormt mye tid til spilling, så mye at det ikke lenger er en hobby eller et tidsfordriv men en livsstil, som du senere vil svi for å ha levd.

I TBC så brukte jeg timesvis på å farme til epic flying mount, når jeg ser tilbake på det i dag som en som gamer veldig lite, så er det jo veldig drøyt. Spilling gir nok som sagt masse positivt, men jeg tror også at den hemmer utviklingen og hindrer veldig mange ungdom i å oppleve ting som gjør at du vokser opp fordi du isteden lever i en virtuell verden.