Ikke noe problem, skjønner godt at folk ikke skjønner helt hva handlingen går ut på. Med tanke på all den hviskingen i filmen, som da er personer som snakker med seg selv inne i hodene. Snakker til gud, spørr hva livet egentlig går ut på, og hvorfor det er så urettferdig. De mistet jo også en sønn som man ser i starten av filmen. Slutten er alle døde, og møtes i himmelen Jeg ble veldig satt ut av filmen, fikk også tårer i øynene og kjente meg veldig igjen når den eldste av de ungene ber på sengen og sier at han kjemper innvendig med å forstå hva alt er, forholde seg til foreldre på en god måte som til tider kan være veldig krevende.

Men siden du har sett denne, så vil jeg anbefale deg å se Enter the Void. Den er lang den også, men helt fantastisk bra laget, med tanke på at filmen tar utgangspunkt i hode til en helt normal gutt som bor i Tokyo.