Nei, jeg våknet til meg selv med et kamera presset opp mot trynet, og et visst ytre kjønnsorgan på god vei inn i kjeften min. Hylte som en skadeskutt ulv, og løp som man bare kan løpe på dissosiativer ut av rommet. Det gikk ikke så bra, selvfølgelig, og jeg endte med å krabbe på alle fire til jeg befant meg på kjøkkenet. Jeg kavet meg opp mot kjøkkenbenken der det lå en ganske så stor kniv. Det var ikke en eneste tanke som sto i hodet mitt. Jeg tok kniven og snittet så dypt jeg klarte i den tilstanden. Uten noen form for nøling. Jeg ga meg først da det gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Aldri kuttet meg i hele mitt liv så det er litt kjipt å gå rundt med de arrene på armen, og en smule komplisert historie å skulle forklare.