Tusen takk Ja, jeg føler fortsatt at jeg hadde et sunt (både fysisk og mentalt) forhold til hasj, alt i moderasjon som man sier. Selv om jeg ble litt skuffet over at kjæresten min ikke delte mine holdninger, og jeg generelt ser på dem som er imot hasj som uopplyste, er jeg fortsatt selvsagt glad over at jeg valgte ham fremfor hasj. Det er derimot fortsatt et lite håp i meg om at han en dag skal "se lyset", og innse at det ikke er farlig, og endre holdning til det, men selv om det kanskje aldri skjer, er jeg fornøyd sånn jeg har det nå. Jeg kommer nok alltid til å savne hasj, og sånn i prinsippet føler jeg nærmest at det å ikke få røyke hasj (enten av personlige grunner, eller fordi det er forbudt) er å bli fratatt en menneskerett, men ting er nå som de er. Forhåpentligvis vil vi få medisinsk marijuana om noen år, og etter det, kanskje til og med legalisert marijuana.