Uansett hva vi mener om det er det ene eller det andre systemet som er det beste så må vi forholde oss til én ting, og det er at å holde på slik mennesker gjør i dag det går ikke.
De mørkeste spådommene sier vi er tomme for viktige ressurser om allerede få tiår. Ressurser som er viktige for å opprettholde vårt stadig økende krav om luksus, billige varer og vekst. Vi har også et skyhøyt fattigdomsproblem som bare vil kunne fikses igjennom en mer rettferdig fordeling av ressurser og ikke igjennom høyere vekst som planeten ikke kan holde.

Jeg tror dessverre ikke mennesket er i stand til å endre samfunnet vårt så kolossalt som vi er nødt til å gjøre for å hindre en katastrofe, så det er slik jeg ser det et par plausible utfall når vi kommer til det punktet at alt kollapser.

1) Krig.

Når ingen land lenger har råd til å importere eller andre land er uvillige til å eksportere varer de selv behøver, slik som olje, metaller og mat må de tilegne seg dette på andre måter for å opprettholde sin måte å leve på. Dette betyr i et værste tilfelle at vi kan få en verdensomspennende krig som med dagens teknologi vil få katastrofale følger.


2) Enorm tvungen omveltning i levemåte.

Den fredeligere måten er når vi sakte men sikkert går tom for ressurser med de konsekvenser det måtte ha. Det vil ikke lenger være mulig med vekst, og med stadig mindre råvarer på jorden vil folk miste jobben. All u-hjelp til stoppe opp. Først dør mennesker i den tredje verden, og senere vil vi måtte gå ned i levestandard. På slutten av denne katastrofen kan milliarder ha mistet livet da det ikke lenger er kapital til å dekke livsnødvendige behov, men etter tid vil befolkningen vokse og vi vil naturlig finne en fredeligere måte å leve sammen på.