Et grunnprinsipp vi har i Norge er at alle er født med like muligheter uansett hudfarge, etnisitet, ideologi, meninger eller tro. Det er denne verdien alt bygger på. Det er derfor vi skatter såpass mye som vi gjør i dag, rett og slett for å skape likhet blant folket, unngå klasseskiller og leve opp til denne filosofien. Det er det som gjør Norge til det beste vestlige landet å bo i. Det er en grunnverdi som har røtter langt tilbake, som er påvirket av revolusjoner som har pågått gjennom hele Europas og Amerikas historie.

Allikevel kan vi se at det slår sprekker. Vi kan se i dag at det er betydelig større forskjell mellom alder og levestandard på vestkanten enn det det er på østkanten. Det er klare sammenhenger mellom lønn og alkoholisme. Lever man på trygd er det også en mye større sannsynlighet for at man blir avhengig av tobakk.

Dette er fakta som verken er unikt for Norge eller er særlig hårreisende. Det har alltid vært sånn, og kanskje det beste eksempelet på dette er USA.

Men over til grunnverdien i samfunnet vårt. Vi er alle født med like muligheter. Kan man med hånden på hjertet si at man er født med like muligheter hvis mor og far tjener under gjennomsnitt? Eller at man kanskje ikke har noen foreldre? At man rett og slett blir født inn i et samfunn der levestandarden og lønna er generelt lavere enn andre steder i Norge. Kan man si at Karsten fra Sokna er født med samme mulighetene som Preben fra Nesøya?

Hva er løsningen på dette? Høyreorientert politikk? Tvilsomt. Venstreorientert politikk? Kanskje.
Jeg har selv fantasert lenge på en løsning, men ikke hatt sjansen til å lufte den blant intellektuelle og nytenkende.

Kan løsningen var 100% arveskatt?

Over tid vil dette, utifra min logikk, jevne ut klasseskillene. Preben fra Nesøya vil ikke ha mulighet til å arve funkishuset til sin rike far. Huset vil bli statens eie, som igjen kan selge det til andre som fortjener det. I stedet for at Preben satser på å overta huset og kanskje bedriften, må Preben faktisk skaffe seg en utdanning og en jobb for å få sjans til å få det tilbake. Med pengene vi får fra arveskatten kan vi for eksempel utvikle et enda mer solid utdanningssystem og et system som vil øke mulighetene til Karsten for å leve et rikere liv. Så i stedet for å hjelpe de som allerede er født med sølvskje i munnen, vil man ha mulighet for å hjelpe de som kanskje ikke er så heldige. Det vil være opp til enhver enkelt. Og det vil som sagt, over lengre tid, jevne ut klasseskillene vi har i Norge.

Noen vil kanskje kalle dette en ekstrem tankegang, og jeg er ikke sikker på det selv heller, men jeg er oppriktig interessert i å høre tankene deres på forumet. Vil forslaget kunne skape mindre klasseskiller? Vil det jevne ut og styrke prinsippet om at alle er født med like muligheter? Er det en dum tanke?