Det aller sprøeste syntest jeg er uendelighet. At det faktisk ikke finnes en ende eller slutt. Ihvertfall såvidt vi kan forstå.
Hvis det ikke finnes en ende på det som eksisterer så kan det ikke finnes en begynnelse heller. Så det har alltid fantes noe (selvom det skulle være et tomt rom så er det noe). Det er sinnsykt å tenke på, eksistensen av "noe" har aldri begynt, men rett og slett alltid vært til.