Å være spillegal er ikke noe binært. Men er ikke enten eller. Det er ulike grader, noen har en svak grad av spillavhengighet - mens andre har en større grad av spilleavhengighet. Så spørsmålet blir ikke så enkelt.

Personlig definerer jeg en person som spillegal hvis han tenker på spill når han ikke spiller. F.eks. når man er på skolen eller jobb. Kanskje ikke hele tiden, men innimellom. Men dette er da i en svak grad - og heller ikke et problem. Altså ingenting å bekymre seg over.

Videre har man stor grad av spillavhengighet - hvor man prioriterer spill over viktige ting. Og velger å heller bruke tiden på å spille enn å jobbe (skole eller arbeidsplass). Da er det et stort problem.

Man har også mange grader i mellom her, f.eks. at man fint klarer å jobbe med skole og komme segp å jobb - men man prioriterer spill ovenfor å være sosial med venner.

- Dette var bare noen få eksempler på å vise at det ikke er så enkelt og binært som folk sier. Man kan ikke bare si "Når er man spillegal?" - for da er svaret mitt; nesten alle gutter i dag er spillegale. Det er mye mer relevant å spørre: "Når blir dataspill et problem?"