Kjipt dette med hvor distansert man kan føle seg fra samfunnet og folk rundt seg når du ser all den verdiløse dritten vi er omringet av. Av mine venner som er konstant opptatt i sine "first world problems" blir jeg fortalt at jeg ikke lever på samme måte som dem (ekstremt lett påvirkelige av andres meninger, svært opptatt av ytre faktorer, penger, status osv) fordi jeg har tid til å tenke så mye, grunnet mye fritid. Noe det kanskje ligger noe i. Folk tar seg ikke tid til å gå, tenke og vokse i sitt eget tempo, men er heller sykelig opptatt av å henge med på alt som skjer og har super-effektive forbilder, noe som for meg virker utrolig fjernt. "Rundt 1 av 20 blir rammet av depresjon hvert eneste år. Dette er så mye at det er fristende å kalle depresjon for en folkesykdom. "